Vernissage Friday August 16th, 6pm Entrée, Markeveien 4b
Max Paul, Big Wrench (2024). C-print, acrylic glass, stainless steel. 48 x 36 x 2,5 cm.
Entrée opens this autumn with new works by Berlin-based artist Max Paul.
In his first international solo show, Paul presents a series of nighttime observations
of classical sculptures photographed in various European cities. As it
turns out, many of the naked bodies – once customary in public sculpture, now
curiously out of fashion – have been covered up with protective nets and beset
with spikes to ward off wildlife. Through his lens, Paul re-eroticizes the
figures, emphasizing points of aggression and vulnerability. As
Kristian Vistrup Madsen writes in the accompanying publication "these are pictures about constraint, about
tension; about establishing a way of looking that
transforms what is looked at”.
Max Paul’s practice spans a range of different media, but often develops through his interest in
the popular imagery of art and architectural history and the traces this
leaves in the urban fabric and people‘s minds. He is interested in how a city‘s
collective self-image is created through both random and intentional
decisions in architecture, vandalism and city branding. His work
conveys subconscious layers of references to classical and romantic
archetypes. In his work he has linked the fragments of a demolished Sex-Kino to
the fragments of the Parthenon frieze, and has explored the resemblances and links between
archeology and art with that of
contemporary makeup, such as compact powder, foundation and bronzers. Recently he has
shown the surrealist visions of Berlin by the artist Werner
Heldt (1904-1954) alongside the equally surreal visions by major
contemporary real estate developers.
Max Paul, West-Berlin Girls (2024). C-print, acrylic glass, stainless steel. 48 x 36 x 2,5 cm.
Entrée starter denne høsten
med å vise nye verk
av den Berlin-baserte kunstneren Max Paul. I sin første internasjonale soloutstilling, presenterer Paul
en serie nattobservasjoner av klassiske skulpturer fotografert i ulike
europeiske byer. Det viser
seg at mange av de
nakne kroppene – som en gang var vanlig i offentlig skulptur, nå merkelig nok gått av moten – er blitt dekket til med
beskyttende nett og er omgitt
av pigger for å avverge dyrelivet. Gjennom sin linse re-erotiserer Paul
figurene, og understreker deler
med aggresjon og sårbarhet. Som Kristian Vistrup Madsen skriver i den
medfølgende publikasjonen "dette er bilder om makt, om spenning; om å etablere en
måte å se på som transformerer
det man ser på».
Max Pauls praksis spenner over en rekke ulike medier, men
utvikler seg ofte gjennom hans interesse for kunst- og arkitekturhistorie og sporene
dette setter i det urbane bybildet
og i folks sinn. Han er interessert i hvordan en bys
kollektive selvbilde skapes gjennom både tilfeldige og tilsiktede beslutninger
innen arkitektur, hærverk og stedsmerkevarebygging.
Arbeidene hans formidler underbevisste lag av referanser til klassiske og
romantiske arketyper. I sitt arbeid har han knyttet fragmentene av en demolert
Sex-Kino til fragmentene av Parthenon-frisen, og har utforsket likhetene og
koblingene mellom arkeologi og kunst med moderne sminke, som kompaktpudder, foundation
og bronzere. Nylig har han vist de surrealistiske visjonene om Berlin av
kunstneren Werner Heldt (1904-1954) sammen med de like så surrealistiske visjonene fra store
moderne eiendomsutviklere.
Max Paul, True Feeling (spikes) (2024). C-print, acrylic glass, stainless steel. 48 x 36 x 2,5 cm.
Max Paul, pink droplets (2024). C-print, acrylic glass, stainless steel. 48 x 36 x 2,5 cm.
Max Paul, True Feeling (spikes) (2024). C-print, acrylic glass, stainless steel. 48 x 36 x 2,5 cm.