Tanya Busse
Wind Sings to Wire

Installation view, Tanya Busse, Wind Sings to Wire, Entrée. All photos by Mario de la Ossa.

Entrée is pleased to present a new site-specific work by Tanya Busse. Wind Sings to Wire consists of dozens of lightbulbs connected to the architectural space of Entrée via industrial cables. The luminous canopy flickers softly in the semi-darkness of mid-winter, suggesting interference from another time and place. The flickering is in fact the result of a connection to a signal that transmits data from the future. Early in 2023, the Norwegian government approved a plan to connect the Hammerfest liquified natural gas plant to the power grid. The beat and the pulse of the installation is based on electricity forecasts, energy predictions and futurological mappings of that plan. In this immersive space the viewer is invited to experience both light and its absence—light as information, light as a message from beyond, light as an eminence of possibility from the future- a future in which we are only partially aware of what will come.

Often cited as the year climate change will become irreversible, 2030 is also significant regionally. It is the year that Melkøya, an island in the Barents Sea, will see its enormous processing facility for liquified fossil gas extracted from the Snøhvit oil and gas field entirely converted to run on electricity. However: a vast network of electric grids, powerlines, roads, wind turbine parks, and hydro dams will have to be built to support the massive power needs of the Melkøya facility. Obscured by the clamoring ecological self-congratulation and an emphasis on military power, the state proposal is in fact part of an ongoing process of colonization of the North of Norway and the expansion of state. The Arctic is one of the last areas in Europe home to large expanses of unexploited territory that has not been completely turned over to manufacturing or industrial purposes. The region is also key to global climate regulation, and a role that is made vulnerable by expansion of electric infrastructure. Reindeer migration routes and multi-species breeding and rearing areas both on land and sea are jeopardized by the current planning, which also comes at the expense of indigenous land rights.

Melkøya’s electrification is symbolic of a much broader shift towards electric power as part of Norway’s goal to transition from fossil fuels to renewable energy sources—for which 2030 is a watershed moment—but like Busse's flickering lights, this narrative depends on future projections. The price of electricity, the effect a thawing permafrost will have on water supply and ground infrastructure, the impact of climate migration and other invisible forces are some of the factors that remain unknowable today, standing inside gallery Entrée.

The project is produced in collaboration with Aldea, and is kindly supported by Arts Council Norway, The art centers in Norway (KiN), Bergen Municipality, Troms and Finnmark county.

Tanya Busse (b.1982, Canada) is based in Tromsø. She studied at NSCAD University in Halifax (CA), Kunstschule Berlin Weissensee (DE), and holds a master’s degree from the Academy of Art in Tromsø (NO). Her practice spans moving-image, installation, and photography to explore the intersection between representations of nature and the presence of industrial or post-human traces. Her work addresses the notion of deep-time, invisible architectures in the present, and how power is produced and articulated through material relationships in space, both actual and historical. Her work has been shown at Gallery 44 Center for Photography in Toronto (CA), Mumbai Art Room (IN), Podium Gallery, Oslo (NO) and Vaga Center for Art and Knowledge, Sao Miguel, Azores (PT), amongst others. She is a co-director of the collaborative platforms New Mineral Collective and Mondo Books.

Tanya Busse, System Works, 2023, screenprint on Somerset Satin White, 140 x 170 cm

Tanya Busse, Sigil, 2023, black vinyl foil

Tanya Busse, Wind Sings to Wire (exterior view), Entrée 2023. All photos by Mario de la Ossa.

Entrée har gleden av å presentere et nytt stedsspesifikt verk av Tanya Busse. Wind Sings to Wire består av dusinvis av lyspærer tilpasset den arkitektoniske rammen til Entrée via industrielle kabler. Den lysende baldakinen flimrer mykt i midtvinterens halvmørke, og antyder forstyrrelser fra en annen tid og et annet sted. I realiteten kommer flimringen fra forbindelse til et signal som overfører data fra fremtiden. Tidlig i 2023 vedtok den norske regjeringen en plan for å koble Hammerfest flytende naturgassanlegg til kraftnettet. Takten og pulsen til installasjonen er basert på elektrisitetsprognoser, energispådommer og futurologiske kartlegginger av den planen. I dette rommet inviteres betrakteren til å oppleve både lys og dets fravær – lys som informasjon, lys som et budskap fra hinsides, lys som en fremstående mulighet fra fremtiden – en fremtid der vi bare delvis forstår hva som vil skje.

2030 er ofte nevnt som året klimaendringene vil bli irreversible. Året er også aktuelt regionalt, da det er året når olje- og gassfeltet Snøhvit på Melkøya i Barentshavet – med sitt enorme prosessanlegg for flytende fossilgass – blir fullstendig konvertert til å gå på elektrisitet. Dette vil bety at et stort nettverk av elektriske nett, kraftledninger, veier, vindturbinparker og vannkraftverk vil måtte bygges for å dekke det enorme kraftbehovet til anlegget. Tilslørt av den ropende økologiske selv-gratulasjonen og vektleggingen av militærmakt, er statsforslaget faktisk en del av en pågående prosess med kolonisering av Nord-Norge. Arktis er et av de siste områdene i Europa som huser store vidder med uutnyttet territorium som ikke er fullstendig overført til produksjon eller industrielle formål. Regionen er også nøkkelen til global klimaregulering, en rolle som gjøres sårbar ved utvidelse av elektrisk infrastruktur. Reinens trekkleier og oppdrett- og oppvekstområder for flere arter både på land og sjø settes i fare av dagens planlegging, som også går på bekostning av urfolks landrettigheter.

Elektrifisering av Melkøya er betegnende for et sentralt skifte i retning elektrisk kraft – noe som samsvarer med Norges mål om overgang fra fossilt brensel til fornybare energikilder – der året 2030 skal bli et vannskille. Men i likhet med Busses flimrende lys, avhenger denne fortellingen av fremtidige prognoser. Prisen på elektrisitet, effekten som en tinende permafrost vil ha på vannforsyning og bakkeinfrastruktur, virkningen av klimamigrasjon og andre usynlige krefter, er noen av faktorene som forblir ukjente i dag, og som inngår i verket på Entrée.

Prosjektet er produsert i samarbeid med Aldea, og er støttet av Norsk Kulturråd, Kunstsentrene i Norge (KiN), Bergen kommune, Troms og Finnmark fylkeskommune.

Tanya Busse (f.1982, Canada) har base i Tromsø. Hun studerte ved NSCAD University i Halifax (CA), Kunstschule Berlin Weissensee (DE), og har en mastergrad fra Kunstakademiet i Tromsø. I sin praksis jobber hun med bevegelige bilder, installasjoner og fotografi for å utforske skjæringspunktet mellom representasjoner av naturen og tilstedeværelsen av industrielle eller post-menneskelige spor. Arbeidene hennes tar for seg forestillingen om dyptid, usynlige arkitekturer i nåtiden, og hvordan kraft produseres og artikuleres gjennom materielle relasjoner i rommet, både faktiske og historiske. Arbeidene hennes har blitt vist på Gallery 44 Center for Photography i Toronto (CA), Mumbai Art Room (IN), Podium Galleri, Oslo og Vaga Center for Art and Knowledge, Sao Miguel, Azorene (PT) med flere. Hun er med-direktør for samarbeidsplattformene New Mineral Collective og Mondo Books.