Toril Johannessen

Skogsaken (The Forest Case)

In the project SKOGSAKEN (The Forest Case), Toril Johannessen combines forest history with new image technologies. She looks at how notions of proximity, distance and coexistence with nature and technology affect each other, by examining nature representation filtered through technology. With Bergen´s local history as backdrop and artificial intelligence as optics, the project explores how nature is shaped and mediated.

The forested city mountains around Bergen bear witness to a particular part of Norwegian afforestation history. The establishment of The Nature Park, 150 years ago, took place at a time when the forests in Western Norway and elsewhere in the country were in poor condition after vast harvesting and grazing pressure. Targeted tree planting in the mid-1800s was a national project to make forestry more long-term. The idea of "clothing the mountains of Bergen", which was Bergen Forest and Tree Planting Company´s main objective when they established in 1868, arose in part from resource shortages and the idea of nation-building, but also had to do with aesthetic preferences, as the forest landscape was preferable to the "grey and bald mountains," which at that time dominated the landscape around the city. Today the "forest case" in Norway is mainly concerned with forest management, industry and outdoor life. Also, we see paradoxes arising between concerns and measures for global climate change, and local preservation of nature and environment.

Johannessen, in collaboration with software developer Sindre Sørensen, has started training a machine-learning tool to generate images of new "hybrid" species and forest landscapes, using thousands of her own photographs from the forested urban mountains as raw material. The machine-learning tool used for the project is StyleGAN, an open source image generator where two so-called artificial neural networks work together. This approach can in principle generate an infinite number of new images, which change character as the neural networks learn. Johannessen makes use of printing techniques such as photopolymer and screen-print in new works created from extracted snapshots of this training process.

With the invention of printmaking, art changed forever, and mass-produced etchings and woodcuts democratized the access to, and consequently increased the audience for art. Artists discovered the possibilities of the Renaissance techniques early on - and furthermore used them in creating the very first pure representations of landscapes, where nature was the primary content. Representations of landscapes were early on linked to the construction of national identity and consciousness. In parallel with these representations of nature, the need arose to control and shape nature and to create our own landscape.

After the Enlightenment, the image of a single weather-beaten tree and the mighty magnificent forest expressed the idea of elemental “nature”. The more recent understanding of the forest as a network in which the trees communicate with each other, perhaps represents a form of nature romanticism of our time. In Johannessen's project, associations intersect between nature's networks and artificial intelligence, suggesting connections between man-made landscapes, the representation of nature and image technologies.

Toril Johannessen (b.1978, Trondheim, Norway) is an artist currently based in Tromsø, Norway. She is educated from Mountain School of Arts, Los Angeles, California (US) and Bergen National Academy of the Arts (NO). Exhibitions include the solo shows Liquid Properties (with Marjolijn Dijkman), at Munchmuseet on the Move, Munch Museum, Oslo, (NO) and Verbeke Foundation, Kemzeke, (BE); Toril Johannessen, ARoS, Aarhus (DK); Oppfinnelsen og Avviklingen av Øyet, Hordaland Kunstsenter, Bergen (NO); NORSK NATUR, with Tue Greenfort, Museum of Contemporary Art, National Museum of Art, Architecture and Design, Oslo (NO); Unlearning Optical Illusions, Trondheim Kunstmuseum, Trondheim (NO); AA-MHUMA-AITI-KITTEKITII, OSL Contemporary, Oslo (NO); Variable Stars, Preus Museum, Horten (NO); Teleportation Paradigm, UKS, Oslo (NO). International group shows include the 13th Dak’Art Bienniale de Dakar (SN), the 13th Istanbul Biennial (TR) and Documenta 13 (DE).

The project is supported by The Norwegian Cultural Fund and Billedkunstnernes Vederlagsfond. Thank you to Bergen Forest and Tree Planting Company,  Aldea - Center for Contemporary Art, Design and Technology and to Christinegaard.

//Norsk//

I prosjektet SKOGSAKEN kombinerer Toril Johannessen skoghistorie med nye bildeteknologier. Ved å undersøke naturrepresentasjon filtrert gjennom teknologi, ser hun nærmere på hvordan forestillinger om nærhet til, avstand fra og sameksistens med natur og teknologi tangerer hverandre. Med bergensk lokalhistorie som bakteppe og kunstig intelligens som optikk, er prosjektet et blikk på hvordan natur blir formet og mediert.

De skogkledde Byfjellene rundt Bergen vitner om en særegen del av norsk skogplantingshistorie. Etableringen av naturparken for 150 år siden skjedde i en tid der skogene på Vestlandet og i Norge forøvrig var i dårlig forfatning, blant annet etter rovhogst og stort beitetrykk. Målrettet skogplanting ble på midten av 1800-tallet et nasjonalt prosjekt for å gjøre skogbruket mer langsiktig. Ideen om ”beklædning av Bergens fjælde”, som Bergens Skog- og Træplantingsselskap hadde som sin hovedoppgave da de ble etablert i 1868, sprang blant annet ut fra ressursmangel og tanken om nasjonsbygging, men handlet også om estetiske preferanser der skoglandskapet var å foretrekke foran de ”graaskaldede bjerge” som dominerte landskapet rundt byen. Dagens ”skogsak” i Norge handler i stor grad om forvaltning, industri og friluftsliv, der paradokser som oppstår mellom globale klimaperspektiver og lokale verneperspektiver også kommer til syne.

Ved å benytte tusenvis av egne fotografier fra de beplantede byfjellene som råmateriale har Johannessen, i samarbeid med programvareutvikler Sindre Sørensen, startet opptrening av et maskinlæringsverktøy for å generere bilder av nye ”hybride” arter og skoglandskaper. Maskinlæringsverktøyet som er anvendt for prosjektet er StyleGAN, en type bildegenerator med åpen kildekode der to såkalt kunstige nevrale nettverk arbeider sammen. Denne fremgangsmåten kan i utgangspunktet generere et uendelig antall nye bilder, som endrer karakter etter hvert som de nevrale nettverkene lærer. Johannesen tar videre i bruk trykketeknikker som fotopolymer og silketrykk i fremstillingen av nye arbeider basert på øyeblikksbilder hentet ut fra opptreningsprosessen.

Med trykkekunsten forandret kunsten seg for alltid, og masseproduserte etsninger og tresnitt demokratiserte tilgangen og gjorde at kunstpublikummet vokste. Kunstnere oppdaget tidlig mulighetene i renessansens teknikker – og benyttet også disse til de aller første rene fremstillinger av landskap, hvor nå naturen var selve innholdet. Representasjoner av landskap ble tidlig koblet til bygging av nasjonal identitet og bevissthet. Parallelt med fremstillinger av natur kom behovet for å kontrollere og formgi den for å slik skape sitt eget landskap.

Der bildet av det enslige, værbitte treet og den mektige storslagne skogen formidlet menneskets naturfølelse i kunsten etter opplysningstiden, er den nyere forståelsen av skogen som et nettverk der trærne kommuniserer med hverandre kanskje vår tids naturromantikk. I Johannessens prosjekt griper slike assosiasjoner mellom naturens nettverk og kunstig intelligens inn i hverandre og det antydes forbindelser mellom menneskeskapt forming av landskapet, naturrepresentasjon og bildeteknologi.

Toril Johannessen (f.1978, Trondheim, Norge) er basert i Tromsø (NO). Hun har utdannelsen sin fra Mountain School of Arts, Los Angeles, California (US) og Kunst- og Designhøgskolen i Bergen (NO). Soloutstillinger inkluderer Liquid Properties (Marjolijn Dijkman & Toril Johannessen), ved Munchmuseet i bevegelse, Munchmuseet, Oslo, (NO) og Verbeke Foundation, Kemzeke, (BE); Toril Johannessen, ARoS, Aarhus (DK); Oppfinnelsen og Avviklingen av Øyet, Hordaland Kunstsenter, Bergen (NO); NORSK NATUR, med Tue Greenfort, Museet for samtidskunst, Nasjonalmuseet, Oslo (NO); Unlearning Optical Illusions, Trondheim Kunstmuseum, Trondheim (NO); AA-MHUMA-AITI-KITTEKITII, OSL Contemporary, Oslo (NO); Variable Stars, Preus Museum, Horten (NO); Teleportation Paradigm, UKS, Oslo (NO). Deltakelse i internasjonale gruppeutstillinger inkluderer 13th Dak’Art Bienniale de Dakar (SN), 13th Istanbul Biennial (TR) og Documenta 13 (DE).

Prosjektet er støttet av Norsk Kulturfond og Billedkunstnernes Vederlagsfond. Takk til Bergens Skog- og Træplantingsselskap,  Aldea - Center for Contemporary art, Design and Technology og til Christinegaard.