Pica Pica er en utstilling som drøfter det irrasjonelle i menneskers fascinasjon for visse materialer. Springbrettet har vært den heller ubestemmelige, etnografisk/medisinske tilstanden pica: et adferdsmønster der den som er rammet, gir etter for en trang til å spise en utvalgt substans – gjerne jord, isbiter, fargestifter, hår, såpe eller lim.
Pica er ikke bare et medisinsk og psykiatrisk, men også et kulturhistorisk og etnologisk fenomen. I et Geographical Review fra april 1973 står det å lese: «geofagi-skikken [å spise jord/leire] spredte seg fra Afrika til USA med slaveriet. En undersøkelse fra Mississippi, utført i 1942, viste at minst 25% av alle skolebarn regelmessig spiste jord. Voksne (…) gjorde det også. Mange grunner ble oppgitt: jord er sunt, det hjelper gravide, det smaker godt, det er surt som sitron, det smaker best om det røykes i ovn, og så videre». I vestlig legevitenskap er det vanligere å støte på pica i form av enkeltpasienter med magesmerter eller nedkjørte tenner som viser seg å skyldes inntak av alt fra gafler til vaskepulver.
I utvidet forstand kan pica sees som et både absurd og konkret bilde på hvordan mennesker kan utvikle lidenskapelige fascinasjoner og irrasjonelle følelser for fysiske materialer, objekter, teksturer eller substanser – tilbøyeligheter som kommer til syne også utenfor de diagnostisertes rekker, og nokså hyppig i kunsten. Det er noe ømt, klossete og forvirret her; iblant en maktkamp mellom person og stoff, iblant en besjeling eller identifikasjon.
Pica Pica tar tilstanden inn i utstillingens og katalogens rom som en metafor for en videre, kollektiv utforskning av det feilfølte, grenseoverskridende, komiske, kleine eller direkte livsfarlige i akutte, frivillige sammenstøt mellom menneske og stoff.
/ Johanne Nordby Wernø
I forbindelse med utstillingen publiseres katalogen Pica Pica. Bidragsytere: Arve Rød er kunstner, kritiker og skribent tilknyttet Dagens Næringsliv som frilans kunstkritiker (DN lørdag); Sara Orning er doktorgradsstipendiat ved University of California, Santa Cruz (kontinental filosofi, monsterhistorie, film, og litteratur); Joar Tiberg (SE) er forfatter og oversetter. Grafisk design: Christian Brandt. LAST NED KATALOGEN HER
Ebba Bohlin (b. 1976) is educated with a Master of Fine Arts from Konstfack in Stockholm in 2008. Bohlin has exhibited at Nordin Gallery, Bonniers Konsthall, Marabouparken, Faustmuseum Knittlingen and Konstnärhuset Stockholm to mention a few.
Per-Oskar Leu (b. 1980) lives and works in Oslo. Educated from Statens Kunstakademi in Oslo, Glasgow School of Art and Städelschule in Frankfurt am Main. Leu has exhibited at numerous places such as Dortmund Bodega in Oslo, 1/9 Unosunove (Unosolo) in Rome, Vanish in Frankfurt am Main, Johan Berggren Gallery in Malmö and Malmö konstmuseum.
Kaia Hugin (b.1975) lives and works in Oslo. Hugin finished her Master at Bergen National Academy of the Arts in 2011 and recently received the DNB Nor Award 2011. Hugin has exhibited at Small Projects in Tromsø, Salle Wesley in France and Muratcentoventidue Artecontemopranea in Bari, Italy among others and is participating with her video works in screening festivals around the world.
Johanne Nordby Wernø (b.1980) is a freelance writer, critic and curator. After a BA in art theory at the University of Oslo, she completed a MFA in curatorial practice and critical writing at Konstfack University College of Arts, Crafts and Design in Stockholm in 2009. Nordby Wernø is currently a writer and art critic for the Norwegian daily Dagbladet. And also write for various other publications in Norway and abroad.
Kaia Hugin`s Motholic Mobble Part 3. Video installation.
Här. Ebba Bohlin
